250 på gapahuktur

Klikk for stort bilde

 «Besøk en gapahuk og smak på bålmat» ble en vellykket aktivitet onsdag kveld. Etter å ha tatt turen til fots eller på sykkel, koste turfolket seg ved flere av bygdas gapahuker.

En gjeng fra Skotterud tok turen til Lystjern.  -3264 skritt, sier Olga Tukun, etter å ha lest av skrittelleren. Det er ikke verst en onsdagskveld. Vi har ikke gått helt fra Skotterud da, men parkerte ved bommen her nede.

Klikk for stort bilde

Nydelig natur

-Her har jeg aldri vært før, sier Liv Brattås, - enda jeg har vært på de fleste gapahuker i Eidskog. 
– Du fantaserer litt nå, sier de andre, - du har ikke vært på alle.  Liv trekker seg litt tilbake, men utbryter: - Se hvor flott det er her da! 
- Vi har gått forbi her på ski om vinteren, sier ektemannen Arne.
– Jeg har kjørt hest forbi her, forteller Jan Christensen. Kjenn så godt det lukter fra bålet. Nå skal det smake med kaffe.

Turglede

-Hva synes dere om folkehelseuka så langt?
- Veldig bra! De har gjort en kjempejobb de som har fått i stand dette, og så er været med oss. Vi er vant til å trimme litt fra før. Hehe, ja det er forskjell på å gå tur og ture, fleiper en av dem. Latteren sitter løst i det nydelige høstværet i idylliske omgivelser.  
- Hva er bra med å gå på tur?                                            
- Jeg blir glad! sier Liv. Vi blir i bedre form, og da blir vi enda blidere. Bedre pust, og kanskje vi går ned «noa» kilo og blir rettere i ryggen. Det er vårt eget ansvar å ta vare på helsa. Gjengen på åtte er de første som ankommer Lystjern, men det går ikke lang tid før hele plassen er full av liv. Noen blir med skogeier Lorentz Sæthern for å se på Lystjernsteinen, - en svær rugg av en stein som kom med isen, og ble liggende på vippepunktet.

 Rikket 140 tonn 

 - Vi har beregnet at den veier ca. 140 tonn, og følg med nå, sier Lorentz og stiller seg med ryggen mot steinen bøyer knærne og dytter. Steinen beveger seg! Flere andre vil også prøve, - det er artig å lee på så mange tonn.

Klikk for stort bildeOlga Tukun og undertegnede måtte også prøve, og vi var like sterke som karene. Du er Eidskogens svar på Pippi Langstrømpe, sier jeg til Olga. Hun smiler og går etter de andre tilbake til tjernet. Det er tid for bålmat. 250 porsjoner med fisk og grønnsaker i folie stekt på bål smaker fortreffelig ved alle gapahukene, som er bemannet denne kvelden. Praten går lystig, og kaffe og hvetebrød går ned på høykant, helt til det er på tide å vende nesa hjemover igjen.

 

Tekst og foto: Mona Rolfsdatter Olsen