Tyrielden

 

Her i skogens grønne tempel

sitter jeg no mo aleine,

som en prest ved nattas alter  –

ofrer tankene til elden.

 

Unner midnattstimens hvelving

kaller rappe villfuglvenger,

som et bud frå øydemarker

ingen jegers fot har tråkket.

 

Jeg vil gripe ut av natta

dette brus av vår og vidde.

Jeg vil sette ord til tona

av den store ødets harpe.

 

Tyrielden det er vennen

som kan kviskre liv i sangen,

som kan kjele nakne hjertet

med de røde elskerhender.

 

Tyrielden er ei kvinne –

flekker av seg nattas fløyel,

dirrer naken som til famntak: -

«Sanger, brenn deg ut i elskhug!»

 

Elskhug! Elskhug! Kloder, stjerner

lytter til det ordets sølvklang.

Elskhug, sanger, det er nøklen

til ditt hjertes røde kiste.

 

Tyrielden lever, flammer,

kveder ødets Kalevala.

Gnistene er gylne sanger,

som må dø i sprang mot himlen.

 

Tyrielden er symbolet

på det ville elskerhjerte

som har glød til natta siger

over livets kvite aske.

 
Tyrielden Eidskog bibliotek har fått navn etter Hans Børli sin første diktsamling, som ble gitt ut i 1945.
Sist endret 18.11.2015