Reguleringsplaner

Planleggingen av hvordan arealene i Eidskog skal forvaltes skjer i flere nivåer. Felles for plantypene er at de består av et plankart, planbestemmelser og en planbeskrivelse. Videre kan de suppleres med nødvendige utredninger som risiko- og sårbarhetsanalyse og retningslinjer som kan utdype ønsket saksbehandling.

Kommuneplanens arealdel  (PDF, 2 MB) er overordnet og gjelder for hele kommunen. Denne legger juridiske føringer for bruk og retningslinjer til hvordan kommunen ønsker bruk og vern av arealer skal skje. I enkelte områder kan bygging skje på grunnlag av arealdelen, andre steder er det nødvendig å avklare bruken ytterligere gjennom reguleringsplan.

Kommunedelplan kan lages for et mer avgrenset område eller tema.

Reguleringsplaner er avgrenset til enkelte områder som f.eks. hyttefelt, boligfelt, gang- og sykkelvegstrekninger. Her skal rammer for bruken som bygningsformål, grad av utnyttelse og høyder, samt tiltak for å sikre kvaliteter som støydemping, undersøkelser før bygging, areal for lek og opphold osv. med. Reguleringsplanen er juridisk bindende og setter krav til byggetiltak som følger. Hensikten er todelt. Plan og bygningsloven skal legge til rette for at grunneier skal kunne utvikle eiendommen sin, men også ivareta naboer, miljø og samfunnsinteresser.

Reguleringsplan kan igjen deles inn i to plantyper, områderegulering og detaljregulering. Områderegulering gjennomføres av kommunen der det er behov for et helhetlig grep før en trinnvis utbygging. Detaljregulering er for å avklare et mer konkret byggeprosjekt. Detaljregulering skjer oftest som private initiativ der noen ønsker en utbygging og blir forslagsstiller og kommunen har rollen som planmyndighet.

Risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres ved utarbeidelse av planer for utbygging for å ivareta samfunnsikkerhet.

For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn er det i tillegg krav om ytterligere utredninger.

  • Et planprogram som skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.
  • Konsekvensutredning med en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkning for miljø og samfunn. Dette innebærer å vurdere forhold i området i dag, vurdere hvordan ønsket tiltak vil påvirkes og hvordan omgivelsene påvirkes. Inngår i planbeskrivelsen.

Beskrivelse av planprosessen.

En planprosess skal ivareta både faglige krav, offentlig medvirkning og politisk styring. Den deles inn i flere faser.

Oppstart
  •Oppstartmøte
  •Utarbeide grunnlag
  •Vedtak om oppstart
  •Høring og opplegg for medvirkning
Planforslag
  •Følge opp innspill
  •Gjøre nødvendige utredninger
  •Utarbeide planforslag til saksbehandling/vedtak
  •Offentlig høring
Sluttbehandling
  •Følge opp innspill
  •Utarbeide ferdig planforslag
  •Vedtak
  •Kunngjøring

 

Som nabo eller berørt part ved utarbeidelse av reguleringsplan er det flere muligheter for å kunne påvirke hvordan et område skal bli. Du kan underveis kontakte både den som fremmer planforslaget og kommunens saksbehandler for spørsmål til arbeidet. Mer formelle innspill kan sendes inn i to faser av prosessen. Første mulighet er når oppstart av planarbeidet annonseres. Andre mulighet er når forslaget til reguleringsplan legges ut til offentlig høring. Fasene framgår av Plandialog og ved høring blir planene annonsert på Glåmdalen og på våre nettsider. De formelle innspillene blir tatt opp i den politiske behandlingen av planforslaget hvor de blir oppsummert og kommentert i saksfremstillingen. Vi gjør oppmerksom på at e-post behandles som ordinær post, og blir journalført. Vi råder deg til å ha en formell fremstilling også i e-posten. Hvis du er uenig i innholdet i planen er det anledning til å klage på vedtaket. Saksbehandler kan gi nærmere informasjon om partsrettigheter og krav til en klage.

Sist endret 06.02.2016