Kultur for læring

Klikk for stort bildeJon Egil Pettersen

Eidskog kommune har vedtatt å delta i Hedmark fylkes fellesprosjekt «Kultur for læring», som samordnes av Fylkesmannen ved Utdanningsdirektøren.

 

Utdanning er i dag «inngangsbilletten» til et yrkesaktivt og  samfunnsaktivt voksenliv. Med utdanning menes gjennomført og bestått videregående skole. Hedmark fylke, Glåmdalsregionen og Eidskog kommune ønsker gjennom å legge til rette for en bedre kultur for læring å bidra til at flere av våre ungdommer gjennomfører og består videregående skole, for å kunne realisere seg selv til beste for fellesskapet i det voksne liv. Lykkes vi med dette arbeidet vil våre unge gå en frisk framtid i møte.

 

Å skape en kultur for læring er en ambisiøs målsetting. Barnehage, skole, foreldre/foresatte, frivillighet, kommunens administrasjon og kommunestyret er alle viktige parter som må arbeide sammen for å innfri en slik målsetting.

 

For å sikre at skolen legger til rette for godt læringsmiljø og høyt læringsutbytte vil vi i høst innlede et samarbeid med Høgskolen i Hedmark for å kunne innhente informasjon om hvordan elever, lærere, skoleledere og foreldre/foresatte opplever skolenes læringsmiljø. Besvarelsene i undersøkelsene vil danne grunnlag for et utviklingsarbeid som vil vare over en fireårsperiode. Utviklingsarbeidet vil jevnlig følges opp fra klasseromsnivå til skole- og kommunenivå.

Jon Egil Pettersen

 

Fokus på kultur for læring

Nylig deltok kommunepolitikere, skolelederne og rektorene på en dialogkonferanse på Vingerhotellet med kultur for læring på dagsorden. Kamilla Thue, en av initiativtakerne åpnet konferansen med 100 deltakere fra hele regionen.

-Vil du bli noe, må du lære noe, sier Kamilla. En sterkere skolekvalitet er helt avgjørende for det vi får til, og jeg er imponert over det systematiske arbeidet som foregår, men vi må bli bedre på skoleeiersida. Vi ser en klar sammenheng mellom skole og utdanningskultur i forhold til hva vi får igjen på den andre sida, etter endt skolegang. En god skole er enda mer avgjørende nå enn tidligere. Ungdommene i dag møter det vanskeligste arbeidsmarkedet, og har de ikke fullført videregående skole er det tøft å få arbeid.  Vi må sette ungdommene i stand til å klare seg på arbeidsmarkedet.

-Hedmark er et fyrtårn i forhold til å drive utvikling i lag, sier Lars Myhr, høgskolelektor og assisterende senterleder i Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning (SePU). Dessuten har dere mer kultur for klemming når dere i regionen møtes, har jeg sett. Raushet er bra.       Klikk for stort bildeLars Myhr          
Ingen lærer uten å legge ned et dags arbeid. Innsats gir mestring som igjen gir motivasjon, - det er lykkehjulet for mestring som igjen gir vekst og progresjon. Det er flere unger som ikke er i lykkehjulet, og her må vi som driver skole være tydelige. De voksne er best på å få lykkehjulet i gang, og da kreves det et godt og trygt læringsmiljø. Opplæringa skal hjelpe ungene ut i verden og inn i framtida slik at de skal kunne ta for seg av verdens muligheter. Det er stor sammenheng mellom å mestre skolen og å mestre livet.

Videre poengterer Myhr at elever med mange grunnskolepoeng oftest gjennomfører videregående skole, mens de med tre eller lavere ofte faller av utdanningsløpet.                                                                                                                            
– Gutter kommer klart dårligere ut enn jenter, og Hedmark er det fylket som er dårligst på å løfte ungdommene med foresatte som har lavt utdanningsnivå. Men vi begynner å få oppdrift, og i forhold til progresjon ligger vi nesten på toppen i forhold til grunnskolepoeng.                                                                                                                          
Dette kjennetegner skoleeiere som lykkes: Fokus på læringsresultater og bruk av data fra kartleggingsundersøkelser om elevenes læringsprosesser som forbedring av praksis i klasserommet. Fokus på lederskap blant lærere, rektorer og ledere på skoleeiernivå, å sørge for god og konstant kommunikasjon oppover, nedover og på tvers av skoledistriktet. Holde fokus og redusere det som svekker skoleledernes og lærernes kapasitet til å gjennomføre forbedringsarbeid. Unngå «kenguruskoler» med for mange skifter.                                                                                                                                           
–Eidskog er et stjerneeksempel på å bedrive skoleutvikling. Ledelsen og administrasjonen er engasjert til å bistå dette. De har jobbet skikkelig med ledelse på alle nivå og dette har gitt en bedring i skoleresultater, sier Myhr.

Klikk for stort bildeAnne Cathrine Holt-Jeg er stolt av å få være med på dette felles løftet, sier Anne Cathrine Holth, utdanningsdirektør i Hedmark. Som tidligere lærer, rektor og kommunalsjef i Nord-Odal vet jeg hvor skoen trykker. Jeg fikk litt sjokk da jeg tok opp begrepet kultur for læring, og fant ut at foreldrene ikke syntes at skole var viktig. Da jeg som kommunalsjef, tok opp dette i administrasjonen for ca. 10 år siden, var de heller ikke klare for dette temaet.  Heldigvis har fokuset endret seg, men fortsatt er det mange hjem som bruker altfor lite tid på kultur for læring. Målsetningen er at alle barn og unge vokser opp med kultur for læring, og at de får flere enn 25 grunnskolepoeng. Barn og unge skal ha like gode muligheter i 22 kommuner, og det betyr at man må lykkes i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Dukker det opp kurs, kan vi rigge dette og bruke våre økonomiske midler til å spisse kompetansen. Vi løfter i flokk og bygger kapasitet i Hedmark slik at ting henger sammen. 17.oktober åpner portalen for et systematisk databasert forbedringsarbeid. Vi håper på mange engasjerte foreldre, for samarbeidet skole - hjem er viktigere enn noensinne.

 

Kari Nystuen, rektor ved Magnor skole

Klikk for stort bildeKari NystuenVi hadde en verdidebatt i kollegiet i fjor, og de grunnleggende verdiene ble: Læring, trygghet og trivsel. Dessuten har vi jobbet mye med den gode timen som innebærer en god start, variasjon, oppsummering og vurdering for læring.

Relasjonen lærer – elev er i fokus. Jeg går på skolevandring og observerer i klasserommet ut i fra den gode timen med refleksjonsmøter med lærer i etterkant.

Vi jobber fortløpende med regler og rutiner og har justert noe i forhold til læringsmiljø. Skolen har trivselselever, valgt av medelever fra 5.-7. klasse. De finner på aktiviteter for de andre elevene, noe som er avgjørende for det totale læringsmiljøet. Elevene blir trygge, og har ikke med seg krangel inn, slik at undervisningen kan begynne med en gang. I tillegg har vi god voksendekning ute, - noe som gjør det trygt og godt.

Hovedfokuset er de faglige resultatene, og her er det viktig å ha med foreldrene. Jeg deltar på alle foreldremøter. Å snakke om skolen er viktig, og jeg oppfordrer foreldrene til å framsnakke skolen.

Vi har fokus på fravær. Hvis ikke barnet er sykt, skal han eller hun på skolen. Er det mye fravær, følger vi opp med en plan på det. Dersom det fortsatt er mye fravær, innkaller vi til møte. Skole er viktig, og vi oppfordrer til minst mulig permisjoner utenom fridagene.

Å ha med foreldrene i det arbeidet vi gjør, er avgjørende for å få til kultur for læring. De skal ikke hjelpe til med alt, men bry seg.

Vi bruker de ressursene vi har best mulig. Elever skal være mest mulig i lærefellesskapet. Vi tar ut elever derfra i blant, så kommer de inn igjen. Det er viktig at dette varierer, og at det ikke er ei statisk gruppe som går ut.

Prosjektet vi skal i gang med denne måneden, gjør oss enda bedre til å bruke kartleggingen av faglige resultater og miljø. Portalen åpner den 17.oktober, og vi håper på så høy svarprosent som mulig fra foreldrene også. Vi jobber mye for å få til aktiv deltakelse, slik at vi får noen tall å bruke i oppsummeringen. Dette blir spennende!

 

Kultur for læring på 3. trinn Magnor skole

Dette er hva vi vektlegger på klassenivå i 3. klasse på Magnor. (15 elever)

Trygghet og trivsel – to viktige forutsetninger for læring!
Har elevene trygge rammer og trives i skolehverdagen, skaper vi gode forutsetninger for læring.
Hva må til for å oppnå dette?
Klare og tydelige regler som håndheves likt av de voksne. Elevene må ha trygge rammer; dvs de skal vite hva de skal lære, jobbe med og hva som forventes av dem.
Et eksempel; «arbeidsro i klasserommet» Dette er et tema klassen har snakket mye om, allikevel kan det oppleves ulikt fra elev til elev. Noen er vare på lyd, - andre ikke. Derfor har vi definert hva vi mener med arbeidsro i klassen. Vi kaller noen timer rød, noen gule og noen grønne.
Røde timer er stille-timer. Elevene jobber selvstendig uten å snakke. Gule timer kan være timer der de kan samarbeide to og to. Da er det lov å bruke hviske-stemme. Grønne timer er samtale-timer i klassen der vi diskuterer tema.

Klikk for stort bildeBrit Helen Tørrisen
Relasjoner og samspill i klasserommet er en annen viktig faktor til hvordan læringsmiljøet i klassen er. Det er viktig å skape et læringsmiljø der elevene jobber konsentrert og selvstendig. Det er like viktig å være i stand til å samarbeide.  Det krever regler for samarbeid. Dette er et tema vi skal vektlegge nå i høst.

 

Brit Helen Tørrisen
kontaktlærer

Tekst og foto:
Mona Rolfsdatter Olsen