Monumentet
Den norsk-svenske unionen var basert på en stor grad av selvstendighet for begge nasjoner, og det var i utgangspunktet felles utenrikspolitikk og felles konge som bandt dem sammen. Etter hvert vokste det frem tanker om at denne unike og fredelige måte å løse sine nabofeider på burde markeres overfor resten av verden. Det dukket opp tanker om å reise et monument. Av de første initiativ kan det nevnes at Eda kommunestyre i 1880 ble bedt om å ta stilling til et opprinnelig norsk forslag om å reise et monument.
Ved den nordiske fredskongressen 30. - 31. juli 1910 i Stockholm ble det besluttet å starte en innsamling til å reise et fredsmonument på grensen ved Eda. Beslutningen om å reise monumentet ble tatt på kongressen i Østersund året etter.
Som en følge av unionsoppløsningen i 1905 var det naturlig nok stor forskjell på holdning og fremdrift på de to sider av grensen. Det ble søkt om et tilskudd på 2000,- kroner fra hver av landenes regjeringer. Den norske bevilget pengene omgående, mens den svenske gav beløpet i ettertid etter en behandling i Riksdagen mot et betydelig mindretall.
Fra svensk side ble det samlet inn 17000,- kroner fra 20 000 glade givere, mens det fra norsk side ble gitt beløp på hundretalls kroner fra enkeltpersoner. Det ble også fra svenske myndigheters side gjort forsøk på å hindre grunnavståelsen. Men siden marken ble kjøpt kunne dette ikke hindres.
Den svenske arkitekten Lars Johan Lehming vant konkurransen om utformingen. Det førte til at han i ettertid mistet jobben sin som arkitekt for det svenske forsvaret. Monumentet ble utført i hvit granitt fra Iddefjorden, som er et annet grenseområde mellom de to landene.
Innvielsen fant sted 16. august 1914. Da hadde det gått 100 år siden de to nabofolkene hadde hatt en åpen krigstilstand. Unionen var oppløst uten krig, og man hadde vist verden hvordan konflikter kunne løses fredelig. Det var ventet 3000 beøkende til festen - det kom 12 000!
Fra norsk side var det tale av stortingspresidenten Jørgen Løvland mens det fra svensk side var en tilsvarende hilsen ved biskop Henning von Scheele. Fra norsk side kom det hilsningstelegram fra konge og regjering, men noe tilsvarende kom ikke fra svensk side.
Utviklingen videre
Etter innvielsen i 1914 var fredsmonumentet og fredsplassen møtested for en rekke større og mindre arrangementer i fredsregi. Dette varte frem til 1940 da 2.verdenskrig satte en stopper for de felles arrangementene, men som samtidig gjorde fredsmonumentet til et symbol for fred og tro på en bedre fremtid for mange.
Etter krigen skjedde det en langsom utvikling av området og bruken av det. Et norsk-svensk radioprogram ble det som satte søkelyset på fredsplassen og frembrakte navnet Morokulien som brukes på området i dag. Navnet favner geografisk langt mer enn fredsplassen. Lennart Hyland fra Sveriges Radio og Randi Kolstad fra NRK var de sentrale personene i programmet.
Som følge av denne oppmerksomheten skjedde det en videre utvikling i området som kort skal listes opp. Det ble etablert en amatørradiostasjon i en av de gamle bygningene på området. Det var et felles norsk -svensk prosjekt som løper den dag idag. Det har vært populært i den store verden å ha kontakt med stasjonen på grensen. Eidskog kommune flyttet den gamle skysstasjonen Brennastua hit i 1961,og sammen med Eda etablerte kommunen en felles turistinformasjon her med tilliggende campingplass.
Av kommersielle tiltak kan det også nevnes at Svenska Freds- och skiljedomsforeningen bygde en restaurant og bensinstasjon på sitt område, noe som var svært omdiskutert og som holdt på å skape ufred mellom den norske og svenske fredsforenlngen. Anlegget er senere solgt tll private.
Etter hvert ble det praktisk vanskelig for både den norske og svenske fredsforeningen å drive området. Grunnen ble solgt av Svenska Freds- och Skiljedomsforeningen og Norges Fredslag til respektive Eda kommune og Eidskog kommune i 2005.
I dag har de tekniske avdelingene i kommunene Eda og Eidskog i fellesskap ansvaret skjøtsel av Fredsplassen. I forbindelse med Interreg prosjektet Fredsplassen 4.0 ble det utarbeidet en skjøtselsplan for monumentet og området rundt.
Foreningen utviklet blant annet fredskonseptet videre gjennom etableringen av en minnelund - den såkalte Ministerlunden - hvor det er plantet en tresamling for å minne om et fellesskap i fredens tegn.
Lån bok "Fredsriket" skrevet av Hans Lindkjølen på Tyrielden Eidskog bibliotek.
Søk litteratur om Morokulien på Nasjonalbibliotekets katalog.
Restaurering av fredsmonumentet - Interregionalt prosjekt
Interregprosjektet Mötesplats Fredsplatsen Morokulien 4.0 er et grenseoverskridende samarbeid mellom Norge og Sverige.
Det unike Fredsmonumentet på Morokulien har hatt behov for restaurering som følge av korrosjon gjennom mer enn 100 år. Gjennom prosjektet har svenske og norske elever i gymnas/videregående skoler, innenfor byggfag i grenseregionen, fått følge og delta i hele prosessen. Elevene har også kommet i kontakt med lokale bedrifter innenfor byggfag som muliggjør sysselsetting enten på norsk eller svensk side i byggbransjen.
Les nyhetsbrevet fra november 2021 med oppdatering om prosjektet.
Ida Knutsson
INSATSOMRÅDE Sysselsättning
SVENSK PROJEKTÄGARE Eda kommun
NORSK PROSJEKTEIER Eidskog kommune
EU-STÖD 228 950 €
STATLIGE IR-MIDLER 123 250 € (986 000 NOK)
TOTALBUDGET 1 090 525 €
PROJEKTTID 1 jun 2019 – 31 dec 2021
KONTAKTPERSONER
Anne Grete Melbye +47 917 70 583
Margareta Bergman +46 (0)70-325 29 11
Fredsparken er en videreutvikling av fredskonseptet rundt fredsplassen. Her er det etablert en minnelund - Ministerlunden - hvor en tresamling er plantet som et symbol på felleskap i fredens tegn.
Christina Øster
I fredsparken er det også montert en fredsklokke. Det er èn av tre klokker som ringer samtidig på FNs fredsdag 21.september hvert år som et fredsskapende symbol. De to andre klokkene er i Oslo og World Peace Bell Park i Hwacheon, på grensen mellom Nord- og Syd-korea.
Inne i Fredsparken på Morokulien, på grensen mellom Norge og Sverige, ble det i 2014 oppført en Fredsklokke. Dette er èn av tre fredsklokker med en spesiell historie, hvorav de to andre henger på Voksenåsen i Oslo, og i kommunen Hwacheon på grensen mellom Sør-/ og Nord-Korea.
Bjørn Karsten Lien
På FNs fredsdag den 21. september hvert år ringer de tre klokkene og setter lys på de belastninger krig og konflikt, opprustning og trusler utgjør for mennesker og miljø over hele verden.
På grensen mellom Sør-/ og Nord-Korea ligger fredsparken Hwacheon World Peace Bell Park. Norge har tidligere skjenket en fredsklokke i gave til denne parken. I 2013 ønsket Sør-Korea å gjengjelde denne gaven ved å plassere fredsklokker i Skandinavia.
Den ene klokken ble plassert på Voksenåsen i Oslo. Voksenåsen var Norges gave til Sverige som takk for hjelpen under 2. verdenskrig.
Den andre klokken står i Fredsparken. Pagoden som fredsklokken henger i, er bygget av sydkoreanere med materiell fra Sør-Korea.
Opp mot grensen mellom Nord-/ og Sør-Korea, utenfor byen Hwacheon, troner World Peace Bell Parks største klokke på 37,5 tonn. Den er støpt av metall fra tusenvis av kule-hylstre fra krigene i Korea,Palestina, Etiopia og Colombia. Den er formet etter modell fra en gammel buddistisk fredsklokke. Parken ble innviet av Koreas statsminister Han Seung-soo og tidligere sovjetiske president Gorbatsjov 26. mai 2009.