Ved siden av tårnet står det en gammel koie som ble rustet opp 2019 og kan brukes til rastebu.

Midt på 1930-tallet ble det bygget mange utkikkstårn rundt omkring i Østlandsområdet, for å redusere antall skogbranner. Historien til Hornkjøltårnet starter 9.juni 1941, etter at ingeniør Martin Skaare Botner fra Brandval har konferert med ordfører Selmer Alm i Eidskog om et brannvakttårn i kommunen. Da var et lignende tårn allerede bygget på Rafjellet i Botners hjemkommune. Den 16.juni får ordføreren svar fra direktøren i Skogforsikringsselskapet om at de vil i ”fornøden utstrekning” bidra til å bekoste oppførselen. Men forsikringsselskapet får avslag fra forsyningsdepartementet om materialer til å bygge tårnet i jern. Derfor ble det reist et tretårn.

Etter at avtalen med kommunen var på plass, ble oppgaven med å bygge tårnet overdratt til herredskogmester Ivar Hellsaa. Det ble mye rot og et økonomisk etterspill, men tårnet ble reist som det skulle i løpet av krigsåret 1942. Prislappen ble på 21.000 kroner, dyrest av alle de vakttårnene som til da hadde blitt oppført.

Mot slutten av 2.verdenskrig ble Hornkjølberget ansett av tyskerne for å være viktig i tilfelle invasjon fra øst. Av den grunn ble det innlagt telefon i tårnet.

I en avisnotis i Glåmdalen fra 31.mai 1947 går det fram at ”våkne øyne speider dag og natt etter mulig skogsbrann” I de årene var det bemanning ved alle branntårn i distriktet fra 2. pinsedag, og den varte som regel tre måneder. Men skogbrannvakta på Hornkjølberget var langt eldre enn selve tårnet. Den var i begynnelsen privatfinansiert av skogeier Stang på Nordfjell og startet opp noen år ut på 1900- tallet og var i full sving i 1911. Da sto ei egen vakthytte ferdig.

I mange år var det Hans Lindåsen som var ansvarlig for vakta. Johan Kjelsrud (1879-1963) overtok i 1944. Han var fra bruket Nordstun Hornkjølen like ved (Kjelsrud). Neste eldste sønn, Klaus, ble seinere landskjent som mangeårig leder av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Klaus' yngre bror, Trygve, fortsatte familietradisjonen i 1960, og han holdt på til 1972. Da overtok flyovervåkingen. (Et annet kuriosum er at Trygves yngste datter, Karin Andersen, i dag er en landskjent politiker (SV Hedmark).

Tårnet og berget er i dag et populært utfartssted for spreke turgåere. Oppstigningen fra Hornkjølvegen tar ca. 30 minutter. Tårnet eies av Eidskog kommune og grunneier er H.R. Astrup/Nordfjeld gård.

Tårnet og området rundt driftes og vedlikeholdes av foreningen Hornkjøltårnets venner som ble stiftet i 2018. Tårnet gjennomgikk 2018/2019/2020 en omfattende restaurering og ble gjenåpnet 13.09.2020.

Slik så kanskje det første branntårnet som ble bygget 1911 ut(etter maleri):

Det første tårnet kan ha sett slik ut, etter maleri.

Gårdene søndre og nordre Hornkjølen er opprinnelig husmannsplasser under gården Grasmo på Matrand og sammen med naboplassen Buholtet var det blant de første finnebosettingene i Eidskog på 1600-tallet

Følg Hornkjøltårnets venner på facebook eller instagram